Aller først må jeg innrømme at jeg har vært en såkalt "lurker" i dette forumet lenge, og at jeg har dyp respekt for den kunnskapen og entusiasmen som finnes her. Har lært masse av å lese de gode prosjekttrådene og er innom nesten daglig for å følge oppdateringer og utviklingen der.
Jeg er født inn i Saab-syken fra barndommen av, med en far som aldri har kjørt annet. Da jeg var liten satt jeg timevis i det brune velourkledte baksetet på en Saab 99 i uutholdelig og klimaanleggfri varme i endeløse køer på tyske autobahner, en oppvekst jeg også akter å påføre mine egne barn.
Jeg er en aktiv hjemmeskruer, men har ingen utdannelse her, utover det jeg har lest og lært underveis. Jeg jobber sakte og pertentlig og liker å finne ut av ting og føler intens lykke over rustne skruer som endelig løsner. Denne tråden vier jeg jappe-Saaben, eller en og900 Aero, 88-modell. Har eid bilen i snart tre år, og målet er å holde den på veien samtidig som den sakte men sikkert blir i bedre stand. Den har gått et stykke, nesten 300 000, men har blitt pleiet godt av sine tidligere eiere, stort sett. Videre har den det meste av det jappe-tiden kunne tilby: soltak, skinn, cruise og klima (som er under utbedring). Og selvfølgelig den vulgærflotte store vingen på hekken.
Selv kjøpte jeg bilen i Bergen og kjørte den over fjellet, midt på natta på vinterdekk, litt for lave fjærer, fullastet med deler og felger.
Her er et bilde tatt ved avhenting. Det regnet forøvrig i Bergen.
