Hei, forum.
Så, tredve år med konstant eksistens og et relativt rikt liv oppi Gausdal har jo åpenbart vært en belastning for denne her. En gammel gubbe var første eier, i over tjue år, og han har tatt skikkelig godt vare på bilen også. Neste eier var litt mer uvøren, og de siste 7-8 årene har bilen tilbrunget utendørs om vinteren og som bruksbil for øvrig, som dessverre har skadet henne nevneverdig. Det er mye å gjøre, og jeg har naturligvis allerede begynt. Det første jeg gjorde, var å plukke litt deler på Stokstad fra en 900i sedan. Nytt kupéfilter, blant annet.
Det gamle kupéfilteret var lagd av kattepels og optimisme
En måned med sporadiske kjøreturer og grundig gjennomgang ga meg anledning til å kartlegge det som feiler bilen. For det første er motoren og drivverket i overraskende god stand, med tanke på at bilen har kjørt 336.000 km. Den HAR blitt godt tatt vare på, den er bare sliten. Aller første operasjon var litt basic service. Bytta olje og filter og bytta reimer som bråka no jævlig og viste seg å være skeivt montert. Har også funnet ut at hjullageret på servopumpa holder på å ryke, og leter for tiden etter ny pumpe. Selv om dette er en gammal del som visstnok finnes på en rekke opler, amcars og volvoer (typ "Saginaw") så kan jeg ikke med sikkerhet si om jeg får riktig del når jeg finner en på ebay. For øvrig finnes de nye å PFS kun til snaue 2000 kr, og det kommer ikke på tale. Vrakplasspumpe fra sverige til 500 spenn er bestilt enn så lenge.
Åtterblokka og de skeive reimene
Og så var det interiøret. Denne deilige, rødvinsfarga veluren i turbostil er virkelig noe jeg har kommet til å like. Og samtidig må helheten, på sikt, byttes ut og oppgraderes om mulig. Og vi snakker helheten. Setene er fine, men såpass slitte at en oppgradering er på sin plass. Taket henger, selvfølgelig, og nytt materiale bestilles fra Helsingborg med sikte på å få det bytta før Oktober er omme. Se også C-bjelkene, som er helt ferdige. Det er også en del kuriøse elfeil å melde: Elvinduene funker kun på høyre side, ikke venstre. Det betyr at jeg ikke kan rulle ned mitt eget førervindu, og må åpne og ut av døra om jeg skal bestille mat på en drive-in-restaurant. Diodene i dasjbordet funker litt som de vil: Lyset inni askebegeret er alltid på, men instrumentbelysningen er helt ute. Er i det hele tatt tid for å bytte hele dæsjen, egentlig, som ikke kommer på plass før vi finner en delebil som kan donere det hele. Fant en '91 i16 med samme farge inne og ute, men den var todørs og da endte jeg med å drite i det. Om noen skulle finne en (åtterturbo?) - tips meg!
SAAB 900 original feature - eksepsjonelt herpa innertak.
Alt nevnt så langt er derimot i andre rekke, langtidsforetak. Det aller første vi må gjøre, er å få bilen EU-godkjent. Det trodde jeg i første omgang skulle bli skikkelig vanskelig. Jeg så for meg en laaang rekke feil og mangler og 2'ere opp og ned og i mente. Men det vakke så ille! Faktisk ikke ille i det hele tatt. TRE feil ble det:
Jeg må bytte endeledd, venstre side. Disse har jeg allerede fått inn, både indre og ytre endeledd, begge sider, fra kina, for cirka 400 kroner.
Bilen viser heller ikke ryggelys. Dette har jeg ikke fått diagnosert ordentlig, men det er enten ledningsbrudd eller defekt switch inni girspaken. Har fått en ny switch inn også, bare fordi det var innmari billig. Vi må ta en skikkelig grundig gjennomgang over ledningsnettet, men vi begynner med denne tassen.
Og så fikk jeg jo anmerkning på rust, da. Og det er relativt mye rust, men også mye som er utbedra. Tre av fira hjulbuer er ordna, hvorav den fjerde fremdeles var i god stand. Det er et lite rusthull i eksospotta, som fikses lett. Og anmerkninga, den kom under høyre bakdør, hvor de fant en stor sprekk. Og det ser ikke bra ut, det ser ut til at man må bytte hele denne delen av vogna. Jeg har en fetter som sveiser, og han skal få bilen i hende en gang neste uke, for å sette i gang med moroa. Så tar vi det derfra. Men ny godkjenning før 1. desember - det skal vi klare!
Toerfeil
Så da var vi i gang! Det er noe eget å holde på med veteranbilkjøret når man bor i Oslo sentrum og er avhengig av garasjene til kompiser og råd fra alle andre man kjenner, men det er jo det som legger til litt sjarm i eventyret også. Jeg tenker at et sånt prosjekt ikke er noe man bare kan sitte og pusle med aleine i garasjen sin for å få fred, tvert imot, det er noe som krever at man involverer venner og kjente og deres kompetanse. Jeg regner dere her inne som en del av den kretsen nå, jeg da. Så jeg ser frem til å fortelle hva som foregår med bilen her inne og setter høy verdi i all konsultasjon dere kan by på. Da skjer det ting!
Åpne bildet i eget vindu for full størrelse...
