Senere har det vært en 900 (1985-modell) en 95/76mod, en 96/76mod og nå har jeg en 96V4/72mod og en 96TT/66mod. Den sistnevnte har jeg tenkt å selge.
Jeg har alltid hatt navn på bilene. Den første het Loffen. Siden har det vært forskjellige mer eller mindre kledelige navn, men jeg har nå kommet inni et system hvor navnevalget består i å kalle opp bilen etter en av de tidligere eierene. Det gjør det enklere.
Mine to nåværende:
Dette er Kolbjørn, oppkalt etter første eier, som hadde bilen i de første 36 årene:
Den ble hentet i Bodø i juni 2010 og kjørt hjem, dvs nesten hjem ettersom frihjulet gikk i stykker ved Koppang. Siste etappen gikk på henger.
Dette er Birger:
Den ble kjøpt noe nærmere, på Trøgstad i sommer.
Bildet i avataren min er fra Tyttebæret (den hadde navn allerede da den ble kjøpt, og var da rød) Den angrer jeg på at jeg solgte, for i den satt det en meget bra 1700 motor som jeg gjerne skulle hatt nå. Det siste jeg så til den var at den sto tvangsavskiltet, med lapp på døra fra Tollvesenet ved Vår frelsers gravlund i Oslo. Trolig gikk den til inntauing/opphogging. Til alt overmål hadde den fått på fotballfelger og kanskje satt fortsatt den gode motoren i...
Slik så den ut da den ble solgt i 2005:
Rullemalt i mattsvart farge. Designen kan diskuteres. Jeg har merket meg at Ford har adoptert designen på sine varebiler de senere årene, og tar det som et kompliment.
Jeg har hatt bilene som bruksbiler, men stort sett som bil nr 2 og 3. Bare Loffen gikk som førstebil. Prøver å holde de i drift uten å involvere verksteder og slikt. Har dessverre ikke garasje, men det er mye man kan gjøre bak en busk i hagen. Slik så det ut da Kolbjørn var vel hjemme:
Til slutt skal jeg tilstå at jeg har hatt en periode som "vantro". Jeg hadde i perioden 2005-2009 et par Citroen CX. Det var morsomt nok det, men jeg vendte altså tilbake.
