Pers 1965 Saab 96

[Jokke900]

Vi kom helskinna frem! En fylling med påfølgende lett lekkasje på Berkåk for deretter å bli stoppa i teknisk kontroll etter en kilometer for så å skru og prate seg videre var det eneste. Etter teknisk kontroll var vi uten problemer nesten hele turen frem. Men bilen hadde ingen problemer etter det! Men med noen få km igjen å kjøre til endelig mål bestemte tlf min seg for å legge seg tidlig og gå tom for strøm. Wingman har nettopp fått tlf gjennom jobb og datatrafikk er ikke klart enda, så da brukte vi ekstra minutter på å finne frem.

Fler detaljer, bilder og historie kommer i mårral nå er det god natt og takk for meg! Lang men SVÆRT innholdsrik og bra dag!

Hadde lett sagt ja til en sånn tur igjen!

God natt! I morgen venter en ny dag med langtur i en litt yngre veteran!

[Yngve Knutsen]

Jepp man blir fort hekta på å ta seg RoadTrip

[Stein Are]

Teknisk kontroll, hehe… Når ble du stoppa i det sist, og visste de hva de skulle se etter?

[Jokke900]

Aldri blitt stoppa i dét før, faktisk! Vi hadde jo nettopp tanka i overkant så det rant bensin så var ikke vanskelig for dem å finne noe. Er på vei hjemover nå. Kommer ei skikkelig oppdatering med bilder og komplett historie senere i dag. Ble mye skruing og trøbbel i starten så det ble mest kjøring og lite skriving i går. Hadde tenkt å få til hyppige oppdateringer men det gikk en galv dag før vi kom til Trondheim omtrent så det ble som det ble..

[Per]

Har vært ut å sett på hva jeg har kjøpt.
Bilen er en importert fra Sverige i 2000. Tilstand er vel som forventet, rust i støtdemper tårn bak. Framvogn ser bra ut med lite rust. Det er også rust på kanaler og litt i gulvet. Motor og gear virker å være i bra stand behøver nok ikke gjøre noe med de
Bilen er nok pusset opp på 90 tallet men da ble nok rusten dekket med plater som ble naglet på, ikke sveiset.
Den har ikke den spesielle panser sikringen som pleier å være på 65 modeller men vanlig sikring i front. Kanskje fronten er skiftet.
Vil takke Joakim for all jobb han har gjort for å få bilen ned til meg, både kjøre den ned hit og forberede den for turen. Takk til Pål som var med å kjørte følgebil. For håpe jeg kan få gjort noe til gjengjeld en dag.

[Jokke900]

Steike ta! For en tur! For en opplevelse!

Det her har vært en gal heisatur med så mye innhold at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Men historien kommer!!
Begynner med å få bildene inn her først, så kommer det lesestoff etterpå

I'll be back in a jiffy!

[Henning]

Gleder meg:)


Sent from my iPhone using Tapatalk

[Yngve Knutsen]

Steike ta! For en tur! For en opplevelse!

Det her har vært en gal heisatur med så mye innhold at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Men historien kommer!!
Begynner med å få bildene inn her først, så kommer det lesestoff etterpå

I'll be back in a jiffy!

Blitt hekta alt ja, hehe. Hjem og bytte klær og klar for en ny tur

[Jokke900]

Sett deg godt tilrette i godstolen med kaffe.. Dette blir er en historie jeg kanskje kan fortelle barnebarna flere ganger om jeg får noen..



Hentet Pål (copilot og partner in crime i helga) i går mårres. Kjørte hjem til meg og fyllte opp 99 Turbo med verktøy og remedier for en heisatur uten like på lykke og fromme. Fulle av spenning og iver satte vi kursen mot nærmeste bensinstasjon for å fylle opp til helgas eventyr. Nedgjennom bakkene ble det sunget hurrasanger og kamprop over radio (vi hadde med oss dét for å ha enklere kommunikasjon mellom bilene, noe som gjorde turen både tryggere og ikke minst MYYYE morsommere!). Vi rakk ikke komme ut av boligfeltet før jeg fikk beskjed om at telefonen min, som han sa jeg måtte huske på koffertlokket før vi dro) falt av. Jeg kjørte til sides i totakten og han snudde for å hente.. Overkjørt av bil, men utrolig nok hel og fin! (..og folk sier skjermen på iPhone knuser alt for lett.. )

Vel nede på stasjonen tok han seg av en vask på 99:an mens jeg starta tankinga.. Det ble en ekstrem kort tanking, da det viste seg at bensinen rant like mye ut som på tanken. Dette la jeg aldri merke til da jeg henta bilen fordi den da sto på gress, som gjorde det vanskelig å oppdage.

Bildet er fra neste stopp, men må jo illustrere, så hiver det inn her..


Mens jeg kjørte bilen til sides og venta kom en kar med biltralle forbi og nikka og gliste, snudde og kom tilbake. Han var Drammenser og hadde kjørt massevis av billøp back in the days med en kortfront Sport. Hadde visst også kjøpt en bil av Erik Carlsson i sin tid. Fyren driver verksted eller forhandler i Drammen forsto jeg det som, så meget mulig noen her vet hvem det er snakk om.

Uansett, da Pål kom med nyvaska 99:a forklarte jeg situasjonen og vi dro rett opp til meg igjen. Der ble det forsøkt MacGyverløsning (regner med alle kjenner til MacGyver), og slangen ble plukka av og forsøkt tetta såpass at den forhåpentligvis holdt godt nok på bensin til å fylle tanken uten for mye søl. Mens Pål snakka med Per på telefonen hørte Askeladden (jeg da) at tonen var skuffende deprimert. Pål var tydelig skeptisk i kroppsspråk og alt, så jeg bantes fra garasjen og sa flere ganger at jeg nekter å gi meg for en sånn bagatell som dette. Det skal ikke sette en stopper for denne turen iallefall!! (Litt sunn stahet har jeg arva etter far min i det minste)

Fikk samla sammen ting og uten å teste mente jeg at det skulle da være godt nok, iallefall mye bedre. Så da bar det på nytt ned til bensinstasjonen. Der ble det riiimelig kjapt konstatert at det var langt ifra tett, men mye bedre, så vi fylte opp litt på tanken, begge kannene vi hadde med og dro avgårde sørover mot nærmeste Tviltema. Godt dryppende når den sto stille og kjørte rett frem og lett skvulpende i høyresvinger

En time forsinket (minst) kom vi oss dermed ifra Levanger og hadde full kommunikasjon på hvordan det lakk, når og diskusjoner om hvor mye. På turen ble også løsninger tenkt på, vurdert og diskutert. Per kom med innspill som han har delt her også.

Vel fremme ved Biltema, Malvik låste jeg passasjerdøren og gikk ut. Idét jeg smeller igjen døra minner Pål meg på at lysene står på. Når jeg da prøver å åpne døra skjer ingenting. Knappen funker ikke og jeg kommer meg ikke inn. Passasjerdøra var låst og nye banneord ble hørt for å si det slik.. Skal enda fler bagateller ødelegge tenker jeg først, men finner raskt løsningen. Irritert ber jeg Pål om drillen, for jeg har ikke tenkt å bruke tid på å skru for hånd. Så mens jeg låser opp og åpner koffertlokket, henter han drillen. Skrur av klossen som låser av bakseteryggen og kryper gjennom og får låst opp døra. Dette ER dokumentert, men bildet har jeg ikke fått fra Pål enda (på tlf).

Endelig kunne vi ta for oss av shopping! Bare om å gjøre å tømme bilen for verdisaker først..

Vi kom ut med en slangebit og skruklemmer. Tanken min var da å bruke endene på eksisterende slange som overgang for å fylle avvik i dim. på slangene og så skruklemmer for å tette. Så arbeidet ble påbegynnt..




Sixpence må man jo ha når man kjører og skrur gammelbil!


Etter en times tid (eller noe, jeg glemte klokka) sa jeg meg ferdig og fant frem ei kanne for å prøve. Det funka som bare rakkern helt til jeg sa at det funka som bare rakkern.. Så da bar det inn igjen for å kjøpe enda mindre klemmer for å prøve å klemme sammen mer (mye gummi der nå). Etter litt prøving og feiling for å få dem på så sa jeg meg fornøyd og ved prøvefylling var det bare noen få dråper som kom.

Victory!!

Så da fyllte vi opp skikkelig og satte avgårde. Turen gikk supert helt til Berkåk. Der tok vi en stopp og tenkte vi kunne fylle opp litt. Rett før vi stoppa la Pål også merke til at begge kjørelysene bak gikk på en gang. Vi fyllte opp så det holdt på pumpa og man kan vel si at det begynnte å renne igjen. Det avtok litt og litt så vi ble enige om at det lå vel en skvett i slangen som hadde en liten bøy nedover før den gikk på tanken. Så det var nok det som gjorde det. Det var også så hustrig og kaldt at vi fant ut at så lenge han kjørte bak meg kunne vi ta kjørelysene senere når det nærmet seg mørkt ute. Målet var å komme seg over fjellet til Dombås før det ble alt for mørkt. Tre svinger senere fant vi ut at det kanskje gikk til helvette..

Tuta avgårde, fortsatt fulle av pågangsmot og iver. Det her kom seg jo og vi var godt igang!

Pågangsmot nok?


DET var ikke dagens delegasjon fra Statens Uvesen like overbevist om!! Tre svinger etter at vi forlot bensinstasjonen kommer det en ansatt i ETATEN ut i veien og vifter med den flotte lyspinnen sin som en annen tulling på StarWarspremiere.. Jeg blinker og kjører inn på plassen de står mannsterke på og Pål etter i turbo. Veiver ned ruta og spør han som kommer imot om jeg skal stoppe den eller la den gå. Får beskjed om å la den gå mens de ser over. Jeg finner frem papirene på bilen mens han begynner dommedagsturen rundt den gamle lyseblå som til nå har vært selve kjærnen i eventyret.. Før jeg rekker å tenke ferdig de pessimistiske tankene mine brøles det bak meg at jeg må slå den av.

Det REIJNN jo bensin her!!

..hælvette, tenker jeg og ser for meg en tlf til Per og en kort tur hjem..

Ut av bilene og fyren med lykta står og lyser mens resten av mannskapet har pakka ferdig og strømmer til for å se hva som feiler oltidsmaskinen som ferdes på deres hellige veier.. Vi forklarer situasjonen og at vi har brukt halve dagen på en løsning som til nå har funka. Pål finner frem verktøy mens jeg får snakka meg til at vi kan se hva vi får til å fikse før det blir tatt en avgjørelse.

Innen jeg kommer inn i arbeidsklær og ned på bakken er ETATEN ferdig å pakke sammen for dagen og alle betjenter (eller hva de er) står oppstilt som ivrig publikum. Det ble visst diskutert skiltnummer på følgebilen mellom annet godsnakk om dagens prosjekt og fremsnakk om dem som "sjefene" og "at de bare gjorde jobben sin".. Som ved ei Guds lykke fikk jeg skrudd til litt mer og mens jeg dro siste dragene sa jeg til dem at jeg mente det bare var bensinen rundt som dryppet litt og at det ellers var tett, da jeg oppriktig mente at det var tilfelle..

Mannen som innehadde lykta la seg sirlig ned på bakken og lyste..

..for å si det sånn da.. no drypp det... pause ..å no drypp det pause

Men starten da? spør dama som står på sida av meg og fryser ørene av seg.

Det reijnn no itj længer da kommer det fra ETATENS andre utsendte publikummer..

Men kjæm det nå trøkk i derre da? spør dama

Neinei, det e jo påfyllingsrøret, så bliritj nå trøkk der.. kommer det fra han andre igjen..

Pål og Askeladden veksler nervøse og lattermilde blikk og strever med minene og for å redde oss fra latterhælvette begynner vi å snakke etter beste evne. Mens vi snakker kommer bilen som skal hente disse forfrosne og kalde menneskene i ETATEN, så de to herrene får beroliget frua og med forvissninger om at vi skulle holde øye med slangen, tanke lite og ofte og kjøre forsiktig fikk vi lov til å kjøre videre

Vel inne i bilen får jeg sporenstreks beskjed fra Pål om å holde bremsene nede så bremselysene er på når vi passerer dem. Jeg starter som i en rallyetappe og idét jeg passerer bilene med folk i bremser jeg mens jeg nærmer meg utkjøringa, krysser fingre og slipper bremsa og kjører avgårde.. ..heldigvis kom det ingen pekefingre kjørende etter

Oops.. våte spor? Er det vann, tro?


De fikk bare tatt skiltene på én bil i går.. ..en Saab 9-3


Fra denne stoppen og videre var det reeeen frihjuling og turbosus! Vi tok et stopp før vi farta opp på fjellet i håp om å få liv i kjørelysene bak igjen. Etter å ha feilsøkt etter beste evne, brukt en evighet på å bla gjennom håndboka på telefonen og etter alle kunstens regler forsøkt det jeg kunne gav jeg opp, med samme tankesett som på Berkåk. Sørg for å holde 99:an bak så går det greit.. Alle andre lys fungerte jo. Så satte opp lykteglasset til den ene lykta og putta skruen inn.. VIPS så ble det lys!! Konge!! Og med et ørlite snev av optimisme satte jeg på det andre lykteglasset igjen. Intet hell der, men ETT kjørelys bak er mange ganger bedre enn ingen, så vi tura avgårde.



En liten matbit på Dombås også informerte jeg kjente fra Turboklubben når vi passerte Vinstra. Hadde blitt spurt når vi ankom Lillehammer, så tenkte det var pekepinn nok. Fikk svar og det ble avtalt en liten kaffekopp på Lillehammer. Der hadde vi en trivelig stopp med kaffe og kanelsnurrer sammen med Børre og Morten som kom med en 9-3SC og en 9-3cab



En kjapp stopp på Gjøvik for å fylle tanken på 99:an



En stund etter Gjøvik fant jeg ut at det var på tide å la telefonen finne ut av siste biten av veien. La inn adresse og fulgte med for å finne avkjørsel. Ganske nøyaktig 2km før vi kom til avkjørselen var det tomt for strøm. Ikke mange 12V uttak å hente strøm fra på en totakter, så telefonen ble lempa over i følgebilen med pinkode og instrukser. Siste bit av turen ble derfor knotete med forsøk på å nå oss fra Per, stadig trøbbel for Pål med strømledning som selfølgelig datt ut et par ganger og tull. Til slutt klarte vi å få bekrefta at vi var på den riktige veien og nummeret huska jeg, så vi flombelyste som best vi kunne og kjørte på. Til slutt fant jeg ut at vi nettopp måtte ha passert der vi skulle, så vi snudde og da var Per kommet ned på veien med lykt for å møte oss.

Turen ned var vellykka!!!

Lykkelig og MEGET letta eier av bilen og en ganske fornøyd transportør. Jeg har sett en del på Top Gear og har alltid vært litt forundra over snakket til programlederne etter spesialprogrammer der de kjører halvshabby biler, fikser litt og har en trøblete tur. De har liksom knytta bånd til bilen og blitt glad i den.. Tv-pjatt har jeg tenkt om det. Men det er ikke sant. Jeg har det akkurat på samme måte. Det har vært et eventyr å hente den, gå over den, fikse og stelle og få den istand og kjørt den 50 mil sørover. Jeg ble glad i bilen og stolt av den (..og litt meg selv )

Hadde gjort det igjen om jeg går noen dager tilbake i tid, uten tvil.

Turen opp er ikke mye å skrive om annet enn EN hendelse som jeg håper vil være en livslang rekord for min del..

Vi passerte Berkåk (dommedagsområde for helga) og møter et vogntog. Føreren av dette setter plutselig på FULL belysning, noe som ikke er helt behagelig. Blikket mitt flytta seg automatisk mot høyre. Idét Pål brøler ut ser jeg noen lange bein bryte lyset fra vogntoget og hiver meg på bremsene. Noen meter foran oss kommer en elg over veien. Like før jeg tror vi treffer den slipper jeg bremsen og klarer en liten flikk mot venstre og på ett eller annet mirakuløst vis kommer aldri dunket jeg venta på. Jeg var HEEEELT sikker på at jeg kom til å treffe bakbeinet på den elgen. Det hylte i dekk og pulsen var riiimelig høy en stund etterpå. Elg nummer to passerte bak oss, men heldigvis holdt bilen bak (Saab.. det også ) god avstand og hadde bremsa i tide, så han unngikk både bakfangeren på min bil og elgen.. Det er en av de mest ubehagelige tingene jeg har vært utfor bak rattet og jeg håper jeg aldri kommer nærmere en elg i bil NOEN gang!!!

Vel hjemme hadde jeg knapt stoppa bilen før det tikker inn melding fra Stein Are med spørsmål om jeg holder på med bilder

Kommer, men først er det kjærringa, svarte jeg. Gikk inn og fikk frua i søvn med bilsnakk og historiefortelling det lukter blårøyk av

Takk for turen, tilliten, felger og eksos Per!

Og takk for lånet

99Turbo cockpit må snike seg inn også..

[kanonjon]

Du glemmer aldri denne turen her vil jeg tro! Underholdende lesning!