Erik Carlsson: Hvil i fred!

[900C-LPG]

http://www.saabsunited.com/2015/05/rip-mr-saab.html .

[Morten S.]

Her er minneordene som Tom Eidesen har skrevet, og som er lagt inn på FB siden.

ERIK CARLSSON (1929-2015)

Erik Carlsson, født 1929, døde om morgenen 27. mai på et sykehus i England.

Han var en av rallysportens første superstjerner, og betød umåtelig mye for Saab, både på grunn av bragdene bak rattet og hans evne til å lage PR for en da temmelig ukjent svensk bilfabrikk. Antallet seire var utallige, men han klarte å lage overskrifter også da han ikke vant (ref. kollisjonen med ”maurslukeren” under Safarirallyet, som skapte spaltemillimetre i ukevis fordi maurslukere bare lever i Sør-Amerika! Det viste seg tilslutt at det var et jordsvin).

Han hadde et utrolig talent, og visste å utnytte det maksimalt. Selv slo han det bort med kommentaren ”jag kan inte möcke mer” (enn å kjøre bil). Det kunne han visst, og fungerte som en utrolig effektiv Saab-ambassadør i årtier etter at motorsportkarrieren var over, faktisk så lenge fabrikken var i drift. Han elsket mennesker, og ble på internasjonale arrangementer behandlet som en popstjerne med bilder, autografskrivning og det hele.

Jeg ble selv ”utsatt” for ham første gang rundt 1980, da det var motorsportaften på KNA-hotellet, og Carlsson vartet opp med film fra Baja 1000, circa 1969. Kommentarene hans var typisk usensurert og uformattert, på klingende vestsvensk, og motorsportfolket lo så de gråt. Husker at han pekte på en Baja Bug med 350 cui-V8er og luftinntak gjennom taket, og opplyste at den straks ble døpt til ”Jesus Christ”. Ikke fordi eieren var spesielt religiøs, men fordi det var den vanligste kommentaren fra de som så monsteret første gang! Etterpå skulle alle selvsagt snakke med Den Store Mannen, men vi ble etter hvert presentert (lurer på om det var av Arne Ingier). Husker et fast håndtrykk, et smil: ”Gammalsaabens Vänner? Hemsk trevligt!”.

Hans sportslige meritter er blitt behørig omtalt andre steder, og burde være godt kjent for de fleste GSVere. Jeg vil i stedet si noe om hans forhold til oss i klubben. Han hadde en forkjærlighet for Norge, blant annet fordi de var så mange pene piker her (vackra töser, på trollhättansk) og var her ofte i forbindelse med forskjellige Saab-arrangementer. Faktisk ble han GSV-æresmedlem under et slikt, på en isbane på Sjusjøen i 1992, i 20 kuldegrader.

Han sa også flere ganger at GSV hadde ”den rätte Saab-andan”: pågangsmot, glimt i øyet, uhøytidelig - og litt sprø. Han tente, typisk nok, umiddelbart på tanken om en tur fra Oslo til Trollhättan via Nordkapp i 1997, og var helt sentral når det gjaldt å skaffe støtte fra fabrikken. Der i gården var det nok noen som var i tvil om hvor mange nybiler dette ville selge! Det hele endte jo opp med et eget opplegg, inklusive festmiddag ved ankomst i Trollhättan, slik noen vil huske. Erik var tilstede ved starten, på diverse punkter på turen, på Nordkapp, og vinket oss i mål ved ankomst.

Han var et selvsagt midtpunkt under Saabfestivalene og de internasjonale saabtreffene helt til det siste, og vil bli sørgelig savnet på årets festival og IntSaab. Jeg vil alltid huske at han lyste opp når et kjent ansikt fra GSV dukket opp, og fyrte av: ”Hur ä det i Nörrje?”.

Et eventyrlig liv er slutt, og vi vil alltid huske ham med et smil. Våre tanker går til datteren Susie og familien.

Tom Eidesen

[Morten S.]

En annen fin artikkel om Erik.

http://www.autosport.com/news/report.php/id/119192